UTBLIKK OVER SAMTIDEN

Av Seth Erlandsson

At abort innebærer at man tar livet av et menneske i fosterstadiet, burde alle være enige om. Men ikke alle blivende mammaer og pappaer til barnet er glade over at et nytt menneskeliv er skapt i kvinnens livmor. For mange kommer beskjeden om at man er med barn, ubeleilig. For andre er beskjeden etterlengtet, en stor glede. Andre igjen får aldri det privilegium å føde et barn til verden.

For dem som ikke vil bli med barn, i alle fall ikke akkurat nå, fins det i Sverige og mange land utveien å drepe det lille menneskelivet. Mange velger den utveien. Hvert år drepes det ufattelig mange mennesker på fosterstadiet. Bare i Sverige er det mellom 35 000 og 38 000.

Samtidig som man taler varmt for alle menneskers likeverd, har åpenbart ikke det lille forsvarsløse mennesket i mammaens mage særlig stor verdi. At det er tale om å slukke menneskelig liv, vil man unngå å snakke om. Mammaen må få bestemme over sin egen kropp, understrekes det ofte. Men det lille mennesket i mammaens mage er jo ikke mammaens kropp, men i mammaens kropp, et eget individ med eget hjerte og eget DNA, som mammaen har fått i oppgave å ha omsorg for.

I Världen idag den 10. okt. 2018 skriver Stefan Gustavsson om hvordan man forsøker å unngå sannheten ved språklige manøvrer. Han kaller artikkelen sin for «Nyspråk – når vi skjemmes over sannheten». Vi siterer:

På den private Strandklinikens hjemmeside blir en medisinsk abort beskrevet: «Du kommer til oss og får en tablett som du skal svelge. Denne tabletten hemmer kvinnens egne graviditetshormoner. Graviditeten slutter da å vokse.»

Men er det virkelig graviditeten som slutter å vokse?

Aleris er et av Skandinavias største private pleie- og omsorgsforetak. De skriver om medisinsk abort og sier «at graviditeten støtes ut i form av en blødning». Samme formulering fins på 1177 Vårdguiden, som eies av Sveriges kommuner og fylkesting: Det er «graviditeten som støtes ut». Sahlgrenska sykehuset i Göteborg sier at «graviditeten blør ut». Men er det virkelig graviditeten som støtes ut eller blør ut?

I informasjon til foreldre som ønsker å føde barnet sitt, tales det derimot ikke om at graviditeten vokser eller at det er graviditeten som fødes. Nei, her er språkbruken annerledes. Det tales om foster (tidlig under graviditeten) og om barn.

Nyspråket omkring abort går ut på å skjule sannheten, at det er et lite menneske som har påbegynt livet sitt. Graviditet er jo en tilstand hos kvinnen som oppstår når en befruktet eggcelle påbegynner sin utvikling på vei mot et fullt utviklet barn. Det som skjer ved en abort – uansett om det er en medisinsk abort med tabletter eller en kirurgisk abort og uansett tidspunkt – er at det nye menneskelige livet fjernes fra kvinnen og fratas livet. Dermed opphører kvinnen å være gravid.

En abort handler ikke først og fremst om en tilstand – en graviditet – men om et embryo, et foster, et barn. Uansett terminologi og antall uker handler abort om hva vi gjør med et nytt lite medlem i vår menneskelige familie.

Det er talende at man på denne måten prøver å skjule virkeligheten. Om abort hadde vært uproblematisk, om det hadde vært en menneskelig rettighet eller en viktig frihetsreform, da ville vi selvfølgelig ha beskrevet den og belyst den så klart som mulig. Det faktum at vi i stedet forsøker å skjule virkeligheten ved hjelp av språket, burde være en vekker. Hva er det vi vil skjule? Hva er det vi skjemmes for?

Her må den kristne forsamlingen ikke tie. Vi må ha mot til å tale om hva en abort er og avsløre nyspråket. Det er bare vi som lever, som kan tale de ufødtes sak. Vi må tale alvor til menn som ikke er villige til å ta ansvaret sitt og dermed svikter både kvinnen og barnet som de venter sammen. Vi må tale håp og tilby hjelp til menn og kvinner som ønsker å ta imot barnet sitt, men som lurer på om det er mulig. Og vi må tale tilgivelse og oppreisning til den som bærer på skyld på grunn av valg som man angrer.

(Tidskriften Biblicum, 4/2018)