UTBLIKK OVER SAMTIDEN

Av Seth Erlandsson

Pride betyr «stolthet». Men er de oppfatninger og den praksis som man så ivrig propaganderer for under pride-parader, noe å være stolt over? Det spørsmålet tar Gustaf Björck opp i Kyrka och Folk den 30. august 2018. Han skriver bl.a. i en artikkel som har overskriften «Pride og ære og skam» i forbindelse med den enorme Pride-paraden i Stockholm:

Det som før var en skam, har blitt ære og stolthet. Og dette er tydelig en del av den nye svenske folkereligionen. Ve den som ikke deltar eller – enda verre – har en avvikende mening i disse spørsmålene. Alt er for en stor del finansiert gjennom skattepengene i form av bidrag til RFSL.[1] Politiet deltar. Forsvaret deltar – øverstkommanderende bidro til og med med et sanginnslag om kjærlighet. Brannvesenet deltar. Og selvfølgelig: Svenska kyrkan og de gamle frikirkene deltar.

Pridefestivalene agiterer for en seksualmoral som er alvorlig synd ifølge den naturlige loven, den som er skrevet også i hedningenes hjerte, i deres samvittighet. «Lovens krav står skrevet i hjertet deres,» skriver Paulus. «Om det vitner også samvittigheten deres og tankene deres» (Rom 2,15). Men det naturlige mennesket har syndige begjær og lyster som det vil realisere. Derfor liker det ikke en hellig Gud som vredes over «ugudelighet og urett» (se Rom 1,18ff). Her er noen av de metoder man tyr til for å kvitte seg med den naturlige loven og den dømmende Gud:

• Den anklagende samvittigheten skyldes en foreldet oppdragelse, og den naturlige loven er en innbilning som må overvinnes.
• Ingen Gud eller naturlig lov bestemmer hva som er godt eller ondt. Vi må frigjøre oss og selv bestemme hva som er rett og galt. Vi trenger normkritikk. Gamle normer må kritiseres som foreldede «fobier» og må vekk. Ingenting er unaturlig.
• Hva som er synd, avgjør du selv. Ondt er egentlig godt, og godt er ondt. Sammenlign dette med Jesajas ord: «Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, de som gjør mørke til lys og lys til mørke, bittert til søtt og søtt til bittert!» (Jes 5,20).
• Homoseksualitet kan like godt gjelde som norm som heteroseksualitet. Vi må bort fra heteroseksualiteten som det normale. Om Gud fins, sier han ja til all kjærlighet, og dermed all erotisk utlevelse uansett form, bare det ikke skader andre.

Misbruk av seksualitetens gave er ikke noe nytt. På Jesajas tid for mer enn 2700 år siden skrøt man av seksuell frigjorthet som promiskuitet og homoseksualitet, Sodoma og Gomorras grove synder. Jesaja kaller derfor folkets ledere for «dere Sodoma-høvdinger» og folket for «du Gomorra-folk» (1,10). «Som Sodoma kunngjør de sin synd og skjuler den ikke,» konstaterer Jesaja (3,9).

På Paulus’ tid byttet kvinnene ut «det naturlige samlivet med det unaturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse» (Rom 1,26-27).

Også vi kristne er syndere, for vi har fortsatt vårt gamle menneske med dets syndige begjær. Om vi bare kjente den naturlige loven, ville vi ha vendt ryggen til vår hellige Gud og forsøkt å flykte fra hans dom. Men i Guds åpenbarte ord har vi møtt det glade budskapet om Jesus som tok straffen for våre synder, ja, for alle menneskers synder. Som vår stedfortreder har han holdt Guds lov fullkomment for vår skyld. Bare gjennom hans forsoningsgjerning har vi fred med Gud og vil lyde Guds lov. Men denne lydigheten blir aldri fullkommen i dette livet. Derfor må vi daglig bekjenne at vi er store syndere som ikke har fortjent Guds nåde og tilgivelse. Uten denne benådningen hadde vi vært fortapt. Den gis oss helt ufortjent bare på grunn av Kristi stedfortredende forsoningsgjerning. Den sanne kjærligheten er ikke den som pride forfekter, men Guds kjærlighet til oss gjennom Jesus Kristus: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh 3,16).

Gjennom den naturlige loven lærer vi å kjenne Guds vrede over våre brudd mot hans vilje og skapelsesordning, men den åpenbarer ikke syndernes eneste redning. Denne åpenbares bare i evangeliet om Jesus Kristus. Det alvorlige i vår tid er at mange kirker trosser den naturlige loven, forsvarer synd og dermed ikke har så stort behov for Bibelens evangelium, Kristi forsoningsgjerning, den sanne kjærligheten, Guds kjærlighet til oss syndere.

Det er skremmende at også en rekke kirker skryter av opprøret mot Guds skapelsesordning og misbruket av seksualitetens gave. All ære til tidsskriftet Kyrka och Folk som våger å rette oppmerksomheten mot det store frafallet på moralens område som pridebevegelsen innebærer.

(Tidskriften Biblicum, 4/2018)

[1] RFSL = Riksförbundet för homosexuellas, bisexuellas, transpersoners och queeras rättigheter (overs. anm.)