SPØRSMÅL OG SVAR

Av Seth Erlandsson

Spørsmål: I de nytestamentlige brevene formanes vi om å skille oss fra falske lærere. Hvilket prinsipp fulgte man i gammeltestamentlig tid? Det ser ut som om de skulle bli værende og kjempe i stedet for å trekke seg vekk (Esek 3,7ff).

Svar: Prinsippene for separasjon er de samme både i Det gamle og Det nye testamente, men tillempningen var annerledes under den gamle paktens tid fordi kirke og stat da var flettet sammen i et teokrati. Falske lærere må  “skilles ut fra Guds folk”, og dette innebar under den gamle paktens tid at de måtte atskilles fra landet, deporteres eller henrettes. Gode ​​konger som Hiskia og Josjia ødela de falske profetenes muligheter for avgudsdyrkelse ved å rive ned kultstedene deres og ødelegge kultgjenstandene. Konger som var frafalne ga derimot de falske profetene støtte og beskyttelse.

Elia fikk Baals profeter drept og Jeremia utbryter om Israels frafall: “Har vel et hedningefolk byttet bort sine guder, enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin ære mot det som ikke kan hjelpe. Bli forferdet, dere himler, over dette! Skjelv av skrekk, sier Herren” (Jer 2,11-12). Da den sanne tilbedelsen av Gud ble forfalsket i Nordriket, flyktet mange over til Juda i sør. Fordi templet i Jerusalem var det eneste legitime stedet for rette offer, kunne ikke Guds folk overgi tempeltjenesten der og starte en annen. Men da Herren forlot templet på grunn av prestenes og folkets frafall, lot han babylonerne utføre dommen over Jerusalem og dets tempel.

I den nye pakt kan vi ikke bruke metodene for separasjon som var nødvendige den gang kirke og nasjon var knyttet sammen i et teokrati. Men prinsippet er det samme, at Guds folk skal skille seg fra falske profeter. De spesifikke befalingene som f.eks. Elia og Esekiel fikk, er således ikke anvendelige i den nye pakten, men derimot de generelle befalingene i Det nye testamente.

Tillempningen av versene i Esekiel som en befaling om å bli værende og kjempe i stedet for å skilles, er ganske uforståelig, siden Esekiel ble ført bort av Ånden fra Jerusalems tempel til sine landsmenn i fangenskap i Babylon.

(Tidskriften Biblicum, 3/2009)