Av Seth Erlandsson

1. Alle mennesker burde bruke Bibelen

For at det formål skal oppnås som Gud hadde for øyet da han ga oss Bibelen, må den brukes. Om den forblir ukjent eller ubrukt, blir den til ingen hjelp. Men bør da denne hellige bok gis alle mennesker? Er det tilrådelig å la lekfolk lese og studere den?

Det er sant at Guds utsagn ble gitt til et visst folk, nemlig jødene. «Guds ord ble betrodd dem» (Rom 3,2). Men det var ikke utelukkende tiltenkt bare dem. «Landet er fylt av kjennskap til Herren» (Jes 11,9), evangeliet skal forkynnes «for alle mennesker» (Mark 16,15). Bibelens bruk er heller ikke begrenset til presteskapet, men alle mennesker får og bør lese og studere Guds ord. Når Kristus sier: «Ransak Skriftene», så har han dermed gitt dem til hvert menneske, mann, kvinne og barn. Epistlene i Det nye testamente er ment å skulle brukes av hele forsamlingen (Rom 1,7, Kol 4,16, 1 Tess 5,27), også av barna (1 Joh 2,13-14, 2 Tim 3,15).

2. Hvordan skal Bibelen brukes?

Vi bør lytte til Guds ord. «Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det» (Luk 11,28). «Hør ham», sier Faderen om sin Sønn (Matt 17,5). «Den som hører dere, hører meg», sier Kristus til sine disipler (Luk 10,16). «Vend øret hit og kom til meg, hør, så skal dere få leve», sier Herren ved sin profet (Jes 55,3).

Vi bør lese og studere Guds ord. «Dere gransker skriftene» (Joh 5,39). Det er ikke spørsmål om å lese tankeløst, men om å lese oppmerksomt slik at vi anstrenger oss for å forstå og bevare i sinnet det vi leser. «Forstå det, den som leser!» (Matt 24,15).

Vi skal grunne og tenke på det vi har lest. «Du skal alltid ha denne loven (= guddommelig undervisning) på tungen og grunne på den både dag og natt» (Jos 1,8). «Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte» (5 Mos 6,6).

Vi skal akseptere som sannhet og tro Guds ord. Jesaja klager over at Israel ikke hadde trodd hans tale (Jes 53,1). Kristus sier: «Tro på evangeliet!» (Mark 1,15). Kongsmannen «trodde Jesu ord» (Joh 4,50). Kritiser ikke din Guds ord, men aksepter det og tro det.

Vi skal iaktta Guds ord i vårt liv. «Så du legger vinn på å leve etter alt det som er skrevet i lovboken» (Jos 1.8). «Og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere» (Matt 28,20).

Vi skal lære oss Skriften, ikke bare for å få intellektuell kunnskap om den, men for å gjøre bruk av dens undervisning både til hjerte og liv.

Vi skal lære andre Guds ord. «Du skal gjenta dem for dine barn» (5 Mos 6,7, Salme 78,5). «Forkynn evangeliet for alle mennesker!» (Mark 16,15). Jamfør Kol 4,16! De som har og kjenner Guds sannhet, bør lære andre å kjenne den.

3. Bibelens ulike bruk

Bibelen skal brukes «til å gi opplæring og tale til rette, hjelpe på rett vei og oppdra i rettferd» (2 Tim 3,16), og «til trøst» (Rom 15,14).

Til lære
Bibelen er kilden for all kristen tro. Det er i denne bok Gud sier oss hva han vil vi skal vite, tro og gjøre, og vi må derfor studere den grundig. Hver lære som fremføres i Guds kirke, må hentes fra Guds bok, og må i alle deler stemme overens med den. Først da vet vi at vi har sannheten. «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri» (Joh 8,31- 32). En slik bruk av Bibelen er grunnleggende. Bare når vi kjenner sannheten, kan vi bli hjulpet. Bare når vi kjenner Guds løfter, kan vi tro dem. Bare når vi kjenner hans forskrifter, kan vi iaktta dem. Bare når vi kjenner hans forsikringer om nåde og hjelp, kan vi bli trøstet. Bare når vi kjenner den bibelske sannheten, kan vi vite hva som er falskt.

Men vi bruker ikke Bibelen rett hvis vi bare tilegner oss en intellektuell kunnskap om dens undervisning. Disse sannheter må også få bety noe for oss personlig. Når vi studerer de ti Guds bud, må vi tillempe dem på oss selv. Da lærer vi å kjenne vår synd (Rom 3,20) og vår fortapte tilstand, at «jeg er et avmektig menneske, solgt til synden», at jeg har «en annen lov i mine lemmer. Den kjemper mot loven i mitt sinn», og at jeg må frelses «fra dette dødens legeme» (Rom 7,14.23.24). Når vi studerer evangeliet, må vi ta dets løfter til hjertet og dermed bli vise til frelse ved troen på Kristus Jesus (2 Tim 3,15). Vi skal alltid studere Skriften slik at den blir oss til åndelig nytte.

Til overbevisning eller opptuktelse
Mennesker har alltid villet gi sine egne drømmer og påfunn ut for å være Guds lærdom (Jer 23,31f, Matt 15,9), eller forsøkt å fornekte Bibelens undervisning. For å kunne kjenne igjen falsk lære, må den prøves av Guds ord. «Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden» (1 Joh 4,1). Bibelens undervisning overbeviser, avslører og straffer alt som strider imot den. Falske lærer kan ikke bevises å være åndelig feilaktige med argumenter som hentes fra menneskets fornuft eller den såkalte vitenskapen. Med den sunne lære må vi opplyse, overbevise og straffe fornekterne (Tit 1,9).

Til tilrettevisning
Selv om vi er Guds barn ved troen på Kristus, har vi fremdeles det gamle menneske med dets bedragelige lyster (Ef 4,22). Vi bør derfor bruke Bibelen slik at vi lærer hva som i vårt liv må endres og bedres. Guds ord lærer oss hva som mishager ham, og har evnen til å gjøre oss skikket til all god gjerning (2 Tim 3,17), slik at vi ikke skikker oss etter denne verdens vesen (Rom 12,1-2), men «oppdrar oss til å si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster» (Tit 2,12), og å legge av og bekjempe det gamle menneske.

Til opptuktelse i rettferdighet
En kristen elsker Gud og vil tjene ham. «Ditt folk møter villig fram den dagen du mønstrer din hær. I hellig skrud kommer din ungdom til deg som dugg ut av morgenrødens skjød» (Salme 110,3). Selv om evangeliet virker villighet og styrke til å føre et gudfryktig liv, er loven fremdeles regelen og rettesnoren, som viser oss veien og de gjerninger vi bør gjøre (Salme 119,9, Mika 6,8). Vi bør bruke Guds ord til helligelse. Ingen bok i etikk, skrevet av mennesker, kan sammenlignes med Bibelen. For Bibelen lærer oss ikke bare den høyeste moral, men gir også ved evangeliet villighet og styrke til å følge dens forskrifter.

Til trøst
I verden har vi mange lidelser. Men Gud trøster oss i sitt ord med forsikring om sin beskyttelse og med løftet om nåde (Joh 16,33). Derfor er hans ord for oss vårt hjertes glede og fryd (Joh 15,16) midt under fiendskap og lidelser. Det går som en rød tråd gjennom all forkynnelse av evangeliet: «Trøst, ja, trøst mitt folk! sier deres Gud» (Jes 40,1). «Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom det tålmod og den trøst som skriftene gir» (Rom 15,4). Og det håpet har vi at vi får dobbelt igjen av Herrens hånd for alle våre synder (Jes 40,2).

…

I forordet til sin store katekisme sier Luther: «Om jeg skulle regne opp all nytte og frukt som Guds ord har med seg, hvor skulle jeg vel få papir og tid nok til det?»

(Tidskriften Biblicum, 3/1975: «Bibeln – dess ursprung och syfte» (Biblicums småskrifter nr 5))