Bibelens kanoniske skrifter

  • SPØRSMÅL OG SVAR

 Av Seth Erlandsson

Spørsmål: Var ikke Det gamle testamentes kanon åpen helt fram til den katolske kirken valgte ut hvilke bøker som hørte til der? Da er det vel feil å utelukke apokryfene fra kanonen?

Svar: Bibelens kanoniske bøker er ikke Guds ord fordi noen utvalgte dem, men fordi de er blitt til ved Den Hellige Ånds inspirasjon. Alle bøkene i Det gamle testamente var kanoniske, dvs. Guds ord og rettesnor for troen, så snart de var blitt skrevet. Det synet på Det gamle testamente som du legger frem, er det liberale historisk-kritiske synet som går under navnet «åpen kanon». Ifølge dette synet ble visse bøker gradvis og først til slutt kanoniske gjennom kirkens godkjenning og beslutning. Noen ble stemt inn svært sent.

Konsekvensen av dette synet er at kirken står over Skriften, og dette tiltaler den katolske kirken, som gjør kirken til skaper av og dommer over Skriften. Vi forkaster dette synet både ut fra Bibelens lære om inspirasjonen og ut fra historiske vitnesbyrd. Det er Skriften som er skaper av og dommer over kirken, ikke omvendt.

Vi aksepterer ikke som kanoniske de apokryfe bøkene som er blitt føyet til Det gamle testamente av den katolske kirke, fordi de ikke var en del av den hebraiske Bibelen. Apokryfene fikk spredning i og med at den greske oversettelsen av Det gamle testamente (Septuaginta) ikke klart skiller mellom Det gamle testamentes bøker og andre oppbyggelige bøker. Bøkene som ikke tilhørte den hebraiske kanon, men som likevel fikk spredning og ble inkludert i Septuaginta, varierte fra manuskript til manuskript. De ble lest av folk i den tidlige kirken, men ikke som likeverdige med de kanoniske skriftene. Det fantes ingen kanonliste som inkluderte disse bøkene før den katolske kirke forsøkte å påtvinge alle en slik liste ved kirkemøtet i Trient på 1500-tallet. Og selv da stemte ikke denne listen med Septuaginta-manuskriptene eller med deres egen Vulgata-utgave av Bibelen. (For utførligere informasjon om kanonen, se min bok Gardells Gud, Da Vinci-koden och Bibelen (2005), s. 61-78.) (Boken fins også i norsk utgave: DaVinci-koden og Bibelen, Forlaget Scriptura, 2006. Overs. anmerkn.)

(Tidskriften Biblicum, 4/2008)

0 kommentarer

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *