Av Ingemar Furberg 

«Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» Matteus 1,21

Det var ikke første gang syndere mottok dette løftet om frelse, om redning. Det samme løftet ble gitt til synderne etter det fatale fallet i begynnelsen, om at kvinnens ætling skulle trampe på slangens hode. Og profetene fornyet løftet om frelse til det utvalgte folket, gang på gang: «Jomfruen skal bli med barn og føde en sønn…»

Guds løfter om frelse, utfrielse, frelse hadde båret de gamle under løftenes tid. De som trodde på løftet, er nå salige i himmelen. For løftene kan ikke svikte.

Men vi er fortsatt her i jammerdalen. Her er syndens makt til å bedra så sterk, og villfarelsens krefter, som sier at løftene lyver, er i rasende virksomhet. I tåredalen høster synden fortsatt så mange ofre, med ulykke, lidelse, fornedring, død og usalighet som resultat.

Da gjentar Gud sitt løfte: «… Han skal frelse sitt folk…» For at vi skal bli trøstet. Men Gud stanser ikke der. Nå oppfyller Han løftet. Han gjør det Han har lovet og lar den rene Jomfruen føde. Hun føder Guds Sønn. Maria føder en Frelser til oss. Nå er det fullbrakt. Nå handler det ikke lenger om at Han skal frelse sitt folk fra deres synder. Nå gjelder i stedet det oppfylte løftet om at Han har frelst oss fra alle våre synder.

I Biblicum ønsker vi å forkynne dette for alle syndere, at løftene holder, at Ordet er sannhet, at Jesus har frelst oss med sitt dyrebare blod fra alle synder og djevelens vold, til liv og salighet. Som stemmen som roper i ødemarken, vil vi fortsette å forkynne om dette enda et år, med Guds nåde og hjelp.

Vi takker alle dere trofaste lesere og medarbeidere i dette arbeidet, for forbønn og generøse  offer i løpet av året som har gått og ønsker dere glede i julen og et velsignet år 1988, om Gud vil, takket være det oppfylte, herlige løftet om frelsen ved Jesus.

(Tidskriften Biblicum, 4/1987)