Av Ola Österbacka

I Luk 21 snakker Jesus om hva som skal skje i de siste tider. Også i Matt 24 og Mark 13 har vi gjengivelser av hans eskatologiske tale. Ordene hans er uhyre aktuelle: de handler om angst og rådløshet. Vi kjenner dette igjen etter koronapandemien som har plaget kloden vår i om lag to år og som har snudd opp ned på mange vante mønstre. De nye variantene av viruset har forvirret de medisinske ekspertene, og det har vært vanskelig for politikerne å vite hvilke grep som bør gjøres. Samtidig øker krigslarmen i våre naboland. Ifølge Jesus er også dette et tegn i tiden.

Denne angsten kan også forankres i vår egen syndserkjennelse. Vi vet at vi er syndere. Vi har ingen sjanse til å kunne bli stående foran Gud og hans domstol slik vi er i oss selv. Og når påminnelsen om Jesu gjenkomst blir aktuell, er det grunn til å spørre: hvordan skal jeg klare meg?

I kjølvannet av koronapandemien høres det iblant merkelige utlegninger. Jeg har nylig lest innlegg på sosiale medier der noen mener å ha regnet ut at tallet 666 i Åpenbaringsboken 13 er å forstå som korona! Så hvis du altså tar vaksinen, betyr det at du tar på deg villdyrets merke og bærer dets tall. Og da er du fortapt i Guds dom. Den slags ville spekulasjoner kan forårsake angst.

Omtaler Bibelen vaksiner?
Det har oppstått strid mellom ulike grupper: de som vaksinerer seg og de som ikke gjør det. De mest høylytte vaksinekritikerne snakker om et nytt verdensherredømme, som tar sikte på å gjøre mennesker til slaver under villdyret. Siden den slags sprer seg på sosiale medier og forårsaker angst, og siden det på overflaten ser ut til å handle om bibeltroskap kontra sekularisering og frafall, skal vi se nærmere på dette med utgangspunkt i Åpenbaringsboken.

Det påstås at et ord i Åp 18,23 nettopp handler om vaksiner: det er et ord som i Svenska Folkbibeln 2015 er oversatt med heksekunst: Dine kjøpmenn var jordens stormenn, for alle folk ble ført vill ved din heksekunst.

I andre oversettelser står det trolldom eller trolldomskunst. Det greske ordet er farmakeía, som vi kjenner fra apoteket: farmasøyt. Ordet forklares i ordboken: bruk av legemiddel, men også trolldom, trolldomskunst, magi, som ofte forekommer sammen med avgudsdyrkelse.

En variant fins i Åp 9,21: fármakon, som oversettes okkultisme, svartekunst, trolldomskunst. I ordbøker står det legemiddel, gift, trylledrikk. I Åp 21,8 og 22,15 finner vi fármakos, som er en giftblander, okkultist eller trollmann. Det tilsvarende verbet farmakeúå er oversatt med å blande gift eller praktisere trolldom.

Hvordan får man dette til å bety vaksine? Man kobler det sammen med dyrets merke, som er nevnt i slutten av Åp 13. Spesielt tenker man da på covidsertifikatet, som kan brukes til å gi tillatelse til å gå inn på restauranter, kanskje i fremtiden også for å kunne handle i butikker.

Dyret i Åpenbaringen
I Åp 13 nevnes først et vilt dyr som stiger opp av havet. Det blir vanligvis tolket som en antikristen makt, en samfunnsmakt, en ond regjering. Deretter nevnes et annet dyr som stiger opp fra jorden. Det har to horn som et lam, men snakker som en drage. Det samarbeider med det første dyret, og får sin makt fra det. Dette dyret representerer den frafalne kirken som samarbeider med den onde statsmakten.

Det står slik i Åp 13,16f om dyret fra jorden: Det tvinger alle – små og store, rike og fattige, frie og slaver – til å ha et merke på sin høyre hånd eller på pannen. Og ingen kan kjøpe eller selge noe uten å ha dette merket: dyrets navn eller det tall som svarer til navnet.

Nå sier noen vaksinekritikere at dette merket er nettopp det du får sprøytet inn i kroppen med vaksinen. Det sies også at man faller ned for dette dyret dersom man adlyder myndighetenes ordre om å bruke munnbind. Det motsatte av dette er å stole på Jesus og sette sin lit til hans beskyttelse. Det er jo også det som driver mange vaksinekritikere. De ønsker virkelig å lede mennesker til Jesus og peker på hans løfter. Men en overbetoning av dette her fører lett til at mange forbinder frelsen med å nekte å ta vaksiner og bruke munnbind. Bare den som gjør motstand kan være en sann disippel av Jesus, kan det tolkes som. Da blir det en farlig villfarelse.

En typisk måte å innføre en slik villfarelse på, er å bruke enkeltord og uttrykk for å framheve sin lære. Men vi må ha hele Bibelens undervisning med i betraktningen. I Åp 7 har vi en annen undervisning om å få et tegn. Det er snakk om et segl som en engel får i oppgave å sette på pannen til Guds tjenere. Antallet av dem som fikk dette seglet var 144 000. Det er et symbolsk tall: 12 x 12 x 10 x 10 x 10. 12 er tallet på Israels stammer. 12 er også tallet på apostlene. 10 står for fylde, og tredje potens er den totale fylde av alle som tilhører Gud. Seglet er et bevise på at den som har det tilhører Gud og alle som like etter står i den store skaren foran tronen har dette seglet. Et segl må ikke brytes. Når Gud setter sitt segl på noen, kan ingen skade dette mennesket.

Guds segl
For en jøde som kjente Mosebøkene, var det helt tydelig at tegnet var knyttet til forskriften i 5 Mos 6,8 om hvordan man skal innprente loven i enhver israelitt: Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke.

I Esekiel 9 har vi en interessant profeti. Profeten ser en mann kledd i lin som utfører Herrens befaling, v 4: Gå gjennom Jerusalem og sett et kors i pannen på de som sukker og stønner over alt det avskyelige som gjøres der. 

Og i v. 6 befaler Gud de seks mennene som er kalt til å straffe byen: Rør ikke noen som har korset på seg. Ordet som brukes her er den siste bokstaven i det hebraiske alfabetet: taw, som på gammelhebraisk ble skrevet som et kors. I andre oversettelser står det vanligvis tegn, men Svenska Folkbibeln har valgt å skrive ut at det er et kors. Dermed blir betydningen klar: den som har korsets tegn står under Guds beskyttelse og skal ikke skades av dommen og straffen over synden.

I den kristne dåpen finner vi denne symbolikken, ved at den som døpes tegnes med korsets tegn på pannen og på brystet, over hjertet. Guds tegn, korset, er det som bevarer.

Dyrets merke
Dyrets merke står i motsetning til Guds merke. Den som tar dyrets merke har valgt bort korset. Dyrene beskrives i Åpenbaringsboken som to slags fiender av Guds rike: den antikristne verdensmakten, som begynner å vise seg mer og mer når den blir fiendtlig mot Guds ord og ikke bøyer seg for det. I økende grad begynner også våre vanlige medier, ofte kalt mainstream media, å alliere seg med denne makten som har falt fra Gud. Den falske kirken slår seg sammen med den rådende makten. Den tilpasser seg den stadig skiftende etiske normen, som kan sees i godkjennelsen av det ubibelske ekteskapssynet, der man åpent avviker fra Bibelens lære om ekteskapet mellom mann og kvinne. Biskopene i den falske kirken møter applaus fra våre medier når de snakker nedsettende om Bibelen eller til og med går direkte imot dens lære. De som holder seg til Bibelen, derimot, møter en stadig økende forakt.

Dette stemmer veldig godt overens med det som sies om endetiden. Men er det da også slik at det som statsmakten og mediene sier om vaksinering og restriksjoner for å beskytte oss mot koronaens farer, er av det onde? Burde vi gå imot dette, fordi de representerer dyret?

Lydighet mot øvrigheten
Her gjelder det å være vis, som Bibelen også sier. Selv om man godt kan si at de romerske myndighetene på apostlenes tid tydelig representerer dyret slik det er fremstilt i Åpenbaringsboken, skriver både Paulus og Peter klart at vi skal underordne oss øvrigheten. Vi skal gjøre dette fordi den er satt til å beskytte oss, til å holde orden i samfunnet.

Men en gang gikk apostlene imot øvrigheten. Det er nevnt i det femte kapittelet i Apostlenes gjerninger, hvor de ble forbudt å undervise om den oppstandne Messias. En skal lyde Gud mer enn mennesker, var svaret, og de fortsatte å undervise, noe som senere førte til at de ble martyrer. I dette tilfellet var det selve kjernen i evangeliet de forsvarte. De hadde fått i oppgave av sin Herre å forkynne evangeliet for all skapningen. Ingen myndigheter kunne hindre dem.

Men at en skrudd tolkning av et ord i den symbolske fremstillingen vi leser i Åpenbaringsboken skulle tilsvare den hendelsen, er uhyre søkt. Selv ikke når myndighetene er ugudelige, skal vi nekte å adlyde dem når de utfører sin oppgave med å holde orden og beskytte innbyggerne. Vi må huske at det også er en del av Jesu profetier om endetiden (Mark 13,22) at det vil komme falske profeter som prøver å villede selv de utvalgte, de som er merket med Guds tegn.

Frelsens grunn
La oss gjøre det klinkende klart: Vår frelse er ikke avhengig av om vi mottar vaksiner eller ikke. Den står og faller ikke med ytre merker. Den avhenger ikke av vår innsats eller vår klokhet. Den hviler i Lammets blod, som er blitt utgytt for alle menneskers synder og som gjelder som nøkkelen til himmelen for alle som er tegnet med korsets tegn, som holder fast ved den eneste veien som fører til himmelen: Jesus. Åpenbaringsboken sier også at de som er tegnet har navnene sine skrevet i Livets bok helt fra verdens begynnelse. Det står fast! Ingen skal rive noen ut av hans hender, de som holder fast ved Jesus. Å påstå at noe vi gjør er nøkkelen til frelsen, er en falsk lære som vi må kjempe imot. Derimot er det forferdelig å forkaste Jesus.

Trygghet i en angstfylt tid
Det Jesus lærer oss er det stikk motsatte av angst og rådløshet (Luk 21,28): Når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri. Når vi ser tegnene på at hans gjenkomst er nær, skal vi som tilhører ham være forventningsfulle og glade. Da vet vi at vi snart skal bli fri fra angrepene som djevelen gjør på oss for å lede oss bort fra Jesus. Vi skal snart få se Jesus, vi skal få dele et fellesskap med ham og med hverandre som vi bare kan drømme om her. Vi skal slippe sorg og smerte, vi skal slippe å ta farvel med våre nære og kjære. At Jesus viser oss klare tegn på at hans gjenkomst er nær, skal ikke skremme oss. Vi har jo allerede blitt fortalt hvordan vi skal gjenkjenne tegnene på hans gjenkomst. Jesus lærer oss at vi skal kjenne dem igjen på samme måte som når vi ser på trær og busker om våren, hvordan de skyter knopper og blader, og slik vet at sommeren snart er her.

Når vi ser naturkatastrofer og jordskjelv, og også hvordan pesten herjer, som er nettopp det vi opplever når pandemien ikke synes å ta slutt, da ser vi tegnene på Jesu gjenkomst. Når mennesker blir fortvilet fordi befrielsen fra koronapandemien de har håpet på og ventet på ikke ser ut til å komme, da sier vi bare: Slik har Jesus sagt at det vil bli i endetiden. Det er en påminnelse om at vi skal søke hjelp hos ham som råder over alt.

Vi skal selvfølgelig også gjøre det vi kan for å forebygge skadene så langt det er mulig. Vi skal gjøre en innsats i samfunnet som lojale samfunnsborgere og stole på at våre myndigheter gjør det de kan for å gjøre livet så bra som mulig for oss. Men fremfor alt må vi fortelle de som blir grepet av angst og som mister livsmotet, at det på ingen måte er ute med oss. Vi skal fortelle om hvordan Jesus en gang kom til verden som et lite hjelpeløst barn, hvordan han led og døde for oss på et kors for å befri oss fra dødens pine og la oss leve med ham i himmelen. Og dette har han gjort for alle mennesker, og det gjelder hver og en som tror. Det er det gode budskapet han har befalt oss å fortelle til alle. Det må vi ikke tie om.

Og vi får stole på at hans ord står fast. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå, sier han. Derfor skal vi også frimodig invitere venner og naboer til å ta del i hans dyrebare ord, invitere dem til gudstjenester der hans rene ord blir forkynt, gi dem god litteratur å lese og snakke med dem om det aller viktigste i livet når vi får mulighet til dette.

Og vi skal mer enn noen gang, drevet av tidens nød, selv holde oss nær Jesus i bønn og i hans Ord. Bare der får vi være trygge.

(Tidskriften Biblicum, 1/2022)