Synd og nåde

Av Seth Erlandsson

Hva menes med synd?
Bibelens definisjon av synd er «lovbrudd» (1 Joh 3,4). Ingen ord, ingen tanker, begjær eller gjerninger er synd i seg selv, men blir synd ved å være i strid med Guds lov. Synd består i at en bestemt handling, en bestemt oppførsel eller innstilling hos et menneske ikke er som Gud vil at det skal være.

Hva er årsaken til synd?
Gud er ikke syndens årsak eller opphav. «Ingen som blir fristet, må si: ‘Det er Gud som frister meg.’ For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen,» skriver Jakob (Jak 1,13).

•  Den ytre årsaken til synd er Djevelen. Skapt som en god og hellig tjenesteånd ( = engel), ble han ikke fristet eller forført av noen andre, men den første tanken på synd og opprør mot Gud stammer fra ham selv. «Djevelen har syndet fra begynnelsen av,» skriver Johannes (1 Joh 3,8).

•  Den indre årsaken til synd er menneskets hjerte. Synd er ikke som støvet på veien som fester seg til kroppen, altså bare en ytre forurensning. Hver synd som mennesker begår har sin begynnelse i deres eget hjerte. «For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott. Dette er det som gjør mennesket urent. Men å spise uten å skylle hendene gjør ikke mennesket urent» (Matt 15,19-20).

Hva blir konsekvensene av synd?
Ethvert brudd mot Guds lov innebærer skyld som medfører straff, i dette tilfellet døden. «Syndens lønn er døden,» skriver Paulus (Rom 6,23). Med døden menes skilsmisse og den er av tre slag: åndelig, kroppslig og evig.

• Åndelig død betyr sjelens adskillelse fra Gud. Da Adam og Eva syndet, skilte hjertene deres seg fra Gud. De mistet all sann kjærlighet til Gud og tilliten til ham. I stedet for naturlig tillit ble de redde for Gud og flyktet fra ham. De ble åndelig døde. Dette er nå situasjonen for alle mennesker av naturen. Utgangspunktet for alle mennesker før troen tennes er åndelig død, understreker Paulus blant annet i Efeserne 2.
• Kroppslig død betyr at kroppen skilles fra sjelen.
• Evig død betyr menneskets evige adskillelse fra saligheten hos Gud.

Hva menes med arvesynd?
Før synden kom inn i verden, var menneskets åndelige forhold til Gud fullkomment. Mannen og kvinnen var skapt «i Guds bilde» (1 Mos 1,27). «Guds bilde» betyr ifølge Paulus å ha rett kunnskap om og fellesskap med Gud (Kol 3,10), å være fullkommen rettferdig og hellig (Ef 4,24).

Ved syndefallet ble menneskets hellige forhold til Gud ødelagt. Syndens innerste vesen er vantro (Joh 16,9), dvs. den består i at mennesket har forlatt det paradisiske fellesskapet med Gud og i stedet foretrekker sitt eget selviske liv. Dette syndefordervet går i arv til alle mennesker. Med arvesynd menes både det arvede syndefordervet og den arvede syndeskylden. Paulus skriver: «Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet» (Rom 5,12). All synd har ifølge Bibelen sin rot i menneskets forvrengte forhold til Gud.

Hva menes med gjerningssynd?
Gjerningssynd innebærer, i motsetning til arvesynden, en viss aktivitet fra menneskets side. Paulus kaller det «kjøttets gjerninger» og gir følgende eksempler: «Det er klart hva slags gjerninger som kommer fra kjøttet: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag» (Gal 5,19-21). Alt mennesket gjør, sier, tenker, føler eller vil i strid med Guds lov er gjerningssynd

Hva menes med nåde?
Med nåde menes Guds ufortjente godhet mot og kjærlighet til menneskene. Alle mennesker behøver nåde. Evangeliet innebærer at Gud i sin store nåde tilbyr menneskene syndenes tilgivelse, evig liv og salighet på grunnlag av Kristi stedfortredende forsoning. Å be om nåde betyr å tigge om benådning for Kristi skyld. Gud frikjenner eller erklærer synderen rettferdig utelukkende på grunn av Kristi fortjeneste. Guds benådning utelukker menneskets fortjeneste.

Guds nåde er allmenn, dvs. inkluderer alle mennesker. Gud vil «at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne» (1 Tim 2,4). Som Kristus er en soning for hele verdens synder (1 Joh 2,2), slik gjelder også Guds nåde i Kristus alle mennesker.

Forkynnelsen av og tilbudet om Guds nåde i evangeliet har en iboende kraft til å påvirke menneskers hjerte og gjøre slik at de tar imot den tilbudte benådningen (Rom 1,16). Troen er i sitt innerste vesen hjertets fortrøstning og tillit. Den kan bare skapes av evangeliet om Guds nåde i Kristus. «Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord,» skriver Paulus (Rom 10,17). Troen er hjertets respons på Guds nådige tilbud i evangeliet.

Omvendelsen
Mennesket kan ikke av egen kraft vende seg til Kristus og omvende seg selv. Før troen tennes i hjertet, er mennesket åndelig dødt (Joh 5,24-25; Ef 2,5). Like lite som en død kropp kan vekke opp seg selv, kan en åndelig død vekke seg selv opp til åndelig liv. Paulus uttrykker dette klart:

Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre. Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst. I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. Slik ville han i de kommende tider vise hvor overstrømmende rik han er på nåde, og hvor god han er mot oss i Kristus Jesus. For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. (Ef 2,3-10)

(Tidskriften Biblicum 1/2016)

0 kommentarer

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *