Av Stefan Hedkvist

I Åpenbaringsboken 20 skriver Johannes om ”den første oppstandelsen” (v 5–6). Hva mener han? I femte kapittel av evangelieboken hans blir det tydelig. Her følger Stefan Hedkvists klargjørende utlegning av Joh 5,22-30, der det tales om to slags oppstandelse.

Far dømmer ingen, men har overlatt hele dommen til Sønnen, for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Far. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Far, han som har sendt ham.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den time kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. For slik Far har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv, og han har gitt ham myndighet til å holde dom fordi han er Menneskesønnen. Undre dere ikke over dette, for den tiden kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom. Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg dømmer etter det jeg hører, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg.”

En første og en andre oppstandelse

På den ytterste dagen skal alle mennesker oppstå, de som har gjort det gode og de som har gjort det onde. Alle som ligger i gravene skal da høre Menneskesønnens røst og komme ut (v 28f). Kropp og sjel, som ble adskilt i dødsøyeblikket, skal på den ytterste dagen forenes igjen. Da skal hver og en dømmes etter sine gjerninger. De som har gjort det gode skal oppstå til liv, og de som har gjort det onde skal oppstå til fordømmelsens dom.

Men Jesus taler også om en oppstandelse som skjer allerede nå (v 25). Tiden for denne første oppstandelsen er allerede inne, sier han. Denne oppstandelsen er ikke den kroppslige oppstandelsen på den ytterste dagen, men en åndelig oppstandelse. Den første oppstandelsen er helt avgjørende for om en person skal oppstå til liv eller til dom på den ytterste dagen. Den første oppstandelsen skjer når et menneske hører og tror Jesu evangelium. Jesus sier: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet (v 24).

Jesus er tydelig: Den som hører Kristi ord og tar imot det i troen, har gått over fra døden til livet. Han har med andre ord oppstått til åndelig liv. Den som tror på Jesus har oppstått fra åndelig død til åndelig liv (jf. Paulus’ ord i Ef 2,1). Det motsatte gjelder også. Den som ikke vil høre og tro Jesu evangelium blir værende i sin tilstand av åndelig død og skal på den ytterste dagen oppstå til dom. Bibelen lærer at Guds vrede blir værende over den som nekter å tro på Guds Sønn (se Joh 3,36).

Jesus har guddommelig makt

Johannes underviser også om Kristi person: Jesus Kristus er sann Gud og sant menneske i en person. I ham er den menneskelige naturen forent med Guds Sønns person. I kraft av denne foreningen har Jesus fått all makt i himmelen og på jorden også som menneske. Menneskesønnen har fått makt til å gjøre mennesker levende, oppvekke døde og holde dom. Her i tiden gjør han mennesker levende gjennom sitt evangelium, og på den ytterste dagen skal han føre alle ut av gravene ved sitt allmaktsord.

Det er en stor trøst for oss å vite at Frelseren vår, som ofret livet sitt for oss, nå sitter ved Guds høyre side, har all makt og en dag skal komme igjen i herlighet for å dømme verden. Dommens dag kommer til å bli en gledesdag for alle dem som har hørt hans ord og i tro tatt imot ham som sin Frelser. Men de som har forkastet ham skal vite at de ikke bare har forkastet et svakt menneske, men Menneskesønnen som har fått makt til å dømme alle mennesker etter deres gjerninger.

Jesus sier: Far dømmer ingen, men har overlatt hele dommen til Sønnen, for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Far. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Far, han som har sendt ham (v 22-23). Han sier dette til fiendene sine, som anklaget ham for brudd mot sabbatsbudet og ville drepe ham. De anklaget ham for spott fordi de mente at han, som bare var et vanlig menneske, gjorde seg selv lik Gud. Men hatet deres fikk ikke Jesus til å tone ned uttalelsene sine av frykt. Tvert imot, her påberoper han seg med klare ord å være Guds Sønn, å ha guddommelig makt og autoritet og utføre guddommelige gjerninger.

Å holde dom er en guddommelig gjerning som forutsetter guddommelig makt og autoritet. Nå sier Jesus at han har fått den oppgaven av Faderen. Dette både forbauset og forarget jødene. Foran seg så de et vanlig menneske; han var snekker og de mente å vite hvor han kom fra. Nå påsto snekkeren at han hadde guddommelig makt og gjorde guddommelige gjerninger. De mente at det var gudsbespottelse.

Jesus sier om Faderen: Han har gitt ham myndighet til å holde dom fordi han er Menneskesønnen (v 27). At Jesus var et menneske var det ingen som stilte spørsmål ved. Heller ikke stilte noen spørsmål ved at Jesus hadde begrenset menneskelig makt og begrensede evner som alle andre mennesker. Men nå hevdet Jesus også å ha fått guddommelig makt og å utføre guddommelige gjerninger. Det er en makt som Gud har gitt Menneskesønnen, slik at han også som menneske har makt og evne til å holde dom.

Det Jesus sier er en stor trøst: dommen ligger i hendene til Frelseren vår. Etter at Guds Sønn er blitt menneske, slutter han ikke å være menneske. Vi vet hvem som skal dømme oss. Det er Guds Sønn som er blitt vår bror for å gjenløse oss med sitt blod. Guds Sønn ble menneske for å kjøpe oss fri og føre oss til evig liv. Han skal en dag dømme verden.

At Jesus en dag skal dømme verden, burde Jesu fiender ha tatt på alvor, ettersom han nettopp hadde bekreftet sin påståtte guddommelighet ved å utføre en guddommelig gjerning. Han helbredet en mann som hadde ligget syk i trettiåtte år. I stedet for å forkaste ham, burde alle ære ham – ja, Jesus har fått guddommelig makt for at alle skal ære ham slik de ærer Faderen.

Hvordan ærer man Sønnen?

Når vi nå har hørt at alle skal ære Sønnen slik de ærer Faderen, må vi spørre: Hvordan skal vi da rett ære Sønnen? Jesus sier: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet (v 24). Å ære ham innebærer ikke først og fremst at vi skal gjøre de og de gode gjerningene. Det vi skal gjøre, er å høre: ”Den som hører mitt ord…” Vi kan ikke vise ham større ære enn å høre og tro på hans ord. Han ble sendt av Faderen for å forkynne et gledesbudskap for alle verdens syndere, nemlig at Gud er nådig mot oss og tilgir alle våre synder for hans skyld. Å høre hans ord og tro, det er å ære ham.

Vissheten om evig liv

Med et menneske som hører evangeliet og tror, har det skjedd et under:

• han har evig liv,
• han rammes ikke av dommen,
• han har gått over fra døden til livet.

Du som tror på evangeliet om syndenes tilgivelse for Kristi skyld, kan være viss på dette: Det evige livet er ikke noe som du skal få i framtiden. Jesus sier at du er eier av det evige livet allerede nå. Du har evig liv. Du behøver ikke å være redd for den siste dommen – du blir ikke rammet av noen dom. Du som tror har gått over fra døden til livet. Du som tror har gått over fra åndelig død – som ender med kroppslig og evig død – til åndelig og evig liv som har fellesskapet med Gud i himmelen som destinasjon.

Jesus understreker at den første oppstandelsen skjer gjennom hans ord og troen som tror Kristi ord. Han sier: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den time kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve (v 25). Jesus snakker ikke her om oppstandelsen på den ytterste dag da alle skal høre hans røst og komme ut av gravene. Nei, her snakker han om en tid som allerede er inne, da ikke alle, men en del hører hans røst og blir levende. Dette handler om den åndelige oppstandelsen eller gjenfødelsen som skjer gjennom Kristi ord og troen. Alle tror ikke hans ord, men de som hører evangeliet og tror, har fått liv.

Man kan nekte å tro evangeliets ord

Når Kristus taler vennlig til oss i evangeliet, da er det en røst og et ord som mennesker kan stå imot. De kan si ”nei, jeg vil ikke”. Men de som nekter å tro Guds vitnesbyrd om sin Sønn, skal ikke få se livet, men Guds vrede forblir over dem. Derfor advarer Skriften oss: ”I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde” (Hebr 4,7). ”Dette er ikke tomme ord for dere, det gjelder deres liv” (5 Mos 32,47).

Derimot skal det komme en dag da Guds Sønns røst skal lyde med makt og myndighet slik at alle hører og gjør som han sier. Også de som ikke har villet høre hans røst må den dagen høre og adlyde. Jesus sier: ”Den tiden kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom.” Den dagen skal ingen kunne si ”jeg vil ikke”, men alle som er i gravene skal ved Kristi mektige ord føres ut til dom.

Hvem har gjort det gode?

Som grunnlag for dommen ligger gjerningene våre – om vi gjorde godt eller ondt. Hvem er så de menneskene som har gjort det gode og får oppstå til evig liv? Det har Jesus allerede sagt: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv (v 24). Når dommeren vår ser på oss som tror, ser han ingen synder. Gud har erklært oss rettferdige for Kristi skyld og vi har tatt imot denne gaven ved troen. Når Sønnen ser på oss, ser han bare sin egen rettferdighet som han har kledd oss i. Og når han ser på gjerningene våre, ser han kun de gode gjerningene som er troens frukter i livet vårt.

Men alle syndene våre, da? Hvor har de tatt veien? De er tilgitt, hos Gud er de strøket ut og glemt, de er kastet i havets dyp. ”Så langt som øst er fra vest, tar han syndene våre bort fra oss” (Sal 103,12) – på dommens dag skal de ikke en gang nevnes.

De som har gjort det onde er de som har forkastet evangeliet. De står uten Kristi rettferdighet, bare med sin egen rettferdighet. Og den er bare en innbilning. Selv de beste gjerningene våre er som skitne klær (jf. Jes 64,6). Men for alle som tror blir dommens dag en gledens dag. Da skal vi få se ham som han er i sin herlighet. Da skal han herliggjøre oss slik at vi blir lik ham. Den gleden ligger framfor alle som tilber og ærer Jesus Kristus som har lidd og dødd for å frelse dem.

(Tidskriften Biblicum, 1/2017)