Av Egil Edvardsen

«Det nytter ikke! Vi kan bare gi opp! Det vi gjør er meningsløst. Det har ingen effekt.» Når slike tanker dukker opp, blir vi trette og motløse.

I Jesaja 55 kan vi lese om noe som alltid virker, som aldri er forgjeves. Profeten taler om Guds ord. Guds ord virker alltid: «For lik regn og snø som faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og fått den til å spire, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til» (vers 10-11). Slik taler Herren gjennom sin profet Jesaja. Guds ord vender aldri tomt tilbake til ham. Det er ikke nytteløst å bruke Guds ord.

1. Bibelens ord virker alltid fordi Bibelen er Guds ord

Paulus skriver: «Hele Skriften er inspirert av Gud» (2 Tim 3,16). Peter skriver: «Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud» (2 Pet 1,20-21).

I vår tid er det ikke mange mennesker som går med på at hele Bibelen er Guds ord. Den bibelkritiske teologien har ført til at det i dag er færre og færre også blant vanlige lekfolk som tror at hele Bibelen er Guds ord. Bibelen betraktes som et menneskelig dokument med feilaktige historiske opplysninger og lærer som bare er mennesketanker. Dette synet virker som en surdeig som er i ferd med å gjennomsyre hele kristenheten og fører til at stadig flere vender Bibelen ryggen.

At de som er fremmede for kristen tro, ikke betrakter Bibelen som Guds ord, er forståelig. Vantroen kan ikke tåle Bibelens virkelige innhold. For Bibelen avslører og fordømmer vantroen. Men at kirkens egne medlemmer, biskoper, prester og lekfolk, også helst ser at visse deler av Bibelen blir avvist og strøket ut fordi det er så umoderne og umulig å forkynne for det moderne mennesket, er bemerkelsesverdig.

Hva blir følgene av dette? Følgene blir at vi ikke har noe klart budskap fra Gud. For om ikke det som står i Bibelen er Guds budskap, hvor finner vi det da? I menneskets egen fantasi? I din og min lille hjerne? Skal vi være avhengig av å høre hva biskopene sier for å kunne vite hva Gud vil si til oss? Skal du som en vanlig kristen være avhengig av hva feilende teologer og oppblåste forskere har funnet ut for å vite hva Gud vil si til deg?

Uten Bibelen har vi ikke noe budskap fra Gud. Uten Bibelen vet vi ikke hvilke tanker Gud har om oss. Uten Bibelen vet vi ikke om Gud elsker oss, er nådig mot oss og tilgir oss våre synder.

Profeten Jesaja påminner oss om at det er Guds ord vi har å gjøre med. Det profeten forkynner, er ord som kommer fra Herrens egen munn (vers 11). Bibelen er ikke et produkt av menneskers innbilninger. Gud Den hellige ånd inspirerte Bibelens forfattere til å skrive hvert eneste ord som kommer fra Herrens munn. Det er en himmelvid forskjell mellom mennesketanker og Guds ord. Mennesker og mennesketanker er som gress. «Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig,» skriver Jesaja (40,8). Bibelen er Guds ord fra begynnelsen til slutten.

Derfor kan du og jeg og alle som leser i Bibelen og hører dens budskap, være helt sikre på at det er Guds ord som møter oss. Vi kan lese de hellige skriftene og vite at det vi der finner, er nettopp de sannheter som Herren ville fortelle oss og åpenbare for oss.

Det er sant at vi med våre små hoder ikke forstår alt som står i Bibelen. Herren har også sagt: «For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker» (Jes 55,8-9).

I sitt ord forteller Gud oss noe som ikke ett eneste menneske på denne jord hadde kunnet tenke ut av seg selv. Ikke den største tenker eller filosof, ikke den klokeste vitenskapsmann eller forsker, ingen vismann, ikke en Muhammed, ikke en Buddha eller Konfucius – ingen hadde kunnet tenke ut det Gud åpenbarer i sitt ord. Bibelens budskap er faktisk så fjernt fra menneskenes egne tanker, at Paulus skriver at et menneske, slik det er av naturen, ikke kan ta imot det. «Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det» (1 Kor 2,14).

Er det nytteløst å forkynne Guds ord? Ikke dersom vi tenker på hvem sitt ord vi har å gjøre med. Det er Gud, vår allmektige og nådige Fars ord. Det er ikke menneskeord og mennesketanker. Guds ord virker fordi det er hans ord og ikke vårt!

2. Guds ord har en guddommelig hensikt

Herren sier om sitt ord: «Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil, og fullfører det jeg sender det til» (vers 11). Gud har en helt bestemt hensikt med å gi oss sitt ord. Ordet skal utføre det han vil, og fullføre det han har bestemt. Hva er det Gud vil med sitt ord? Hva er hensikten?

I vers 13 leser vi: «I stedet for tornekratt skal det vokse sypresser, i stedet for nesler skal det vokse myrt. Slik skal Herren få et navn, et evig tegn som aldri slettes ut.» Tornekratt stikker og nesler brenner. Begge er de et bilde på noe negativt og ufruktbart. Det første stedet i Bibelen der det fortelles om torner, er i 1 Mos 3 der vi finner beretningen om syndefallet. Etter at mennesket hadde falt i synd, skulle jorden frambære torner og tistler (1 Mos 3,18). Det var ikke Guds plan at det skulle være slik. Men på grunn av menneskets synd ble jorden forbannet. Mennesket måtte drive jorden «i sitt ansikts sved» (3,19 – gammel oversettelse), dvs. med stor møye og mange bekymringer.

Det er denne virkeligheten vi befinner oss i. Torner og tistler fins det mange av i våre liv. Det fins mye møye og plage og mange bekymringer. Vi tenker, taler og gjør ondt mot hverandre, og vi blir offer for syndige tanker, ord og gjerninger fra andre. Dette gir oss innvendige sår. Våre egne syndige tanker, ord og gjerninger gir oss sår i samvittigheten. De plager oss og gnager i oss. Og den synd som vi blir utsatt for fra andre, lager også sår i oss som har vanskelig for å gro. Vonde ting som er blitt sagt eller gjort mot oss, klarer vi ikke å glemme. Og vi har veldig vanskelig for å tilgi og legge ting bak oss. Ja, kanskje vi rett og slett ikke vil tilgi og glemme enkelte ganger. Men en slik uvilje mot å tilgi er i seg selv med på å lage nye sår i samvittigheten vår. For Gud har sagt at vi skal tilgi hverandre slik han har tilgitt oss i Kristus.

Men Gud vil ikke at det skal være slik. Gud vil heller at det skal vokse vakre og fruktbare planter i oss og mellom oss. Derfor har han gitt oss sitt Ord. Og Ordet virker. Loven virker syndserkjennelse og anger. Når Gud forkynner sin vilje i Ordet, blir vi avslørt, og det nytter ikke å gjemme seg for Gud og forsøke å skyve tanken på synden bort. Den fins der, nemlig. Det påminner såret i samvittigheten oss om. Men loven har ingen mulighet til å gjøre noe med såret. Den kan ikke få det til å gro igjen. Den kan ikke hjelpe oss til å føle oss bedre. Den gir oss ikke noe håp. Den gjør oss bare fortvilet. Men loven har likevel virket. Den har virket fortvilelse. Den har vekket opp samvittigheten.

Men Guds Ord er ikke bare lov. Guds Ord er framfor alt evangelium – det glade budskapet om frelsen. For Gud vil ikke at vi skal være fortvilet og uten håp. Han vil at vi skal være glade. Han vil så gjerne at vi skal ha det godt med oss selv og hverandre. Derfor gir han oss evangeliet. Evangeliet forteller om Jesus Kristus, Guds egen Sønn, som kom for å sone all vår synd og skyld. Det forteller oss at Jesus har oppfylt alle lovens krav for oss og lidt den straffen vi hadde fortjent. For Kristi skyld får vi tilgivelse for alt det vonde vi har tenkt og sagt og gjort. Guds hellige hensikt med å fortelle oss dette i evangeliet er at vi skal tro fullt og fast at det Jesus gjorde, gjelder oss. For Kristi skyld kan vi ha fred i samvittigheten.

Guds Ord virker fordi loven har denne guddommelige hensikt å vise oss vår synd og drive oss til Kristus, og det virker fordi evangeliet har denne guddommelige hensikt å gi oss tro og visshet om at alle våre synder er tilgitt for Kristi skyld.

3. Guds ord har guddommelig kraft

Guds ord har altså en viktig hensikt. Men kan Guds ord oppfylle sin hensikt? Ja, for det har en guddommelig kraft i seg. Guds ord gjør det han vil, og fullfører det han sender det til, sier profeten.

Når vi betrakter ordet, ser vi kanskje ingen kraft i det. Det blir forkynt for oss av mennesker og med en menneskelig røst. Dette kan lett få oss til å trekke den konklusjonen at det ikke fins mer kraft i ordet enn i det mennesket som forkynner det. Derfor forsøker også mange å forsterke forkynnelsen med alle mulige metoder i håp om at det skal virke bedre på dem som hører det. Men Ordet virker av seg selv. Det er nytteløst og dumt av oss å tro at vi mennesker kan tilføre Guds ord mer kraft enn det har.

Jesaja bruker et bilde for å vise hvilken kraft Ordet har. At jorden bærer frukt, skyldes ikke jorden, men regnet og snøen. Får ikke jorden væte i form av regn eller snø, vil den tørke ut og bli helt ubrukelig til å bære fram fruktbare planter. På samme måten er det med oss mennesker. Om ikke Guds ord «regner» over oss, blir vi til en åndelig ørken og bærer ingen frukt. I ørkenen vokser det ingenting. Slik vokser det heller ingen gode frukter i dem som ikke får væte og næring av Guds ord. Likesom regelmessig regn gjør jorden fruktbar, vil regelmessig bruk av Guds ord gjøre våre hjerter og liv fruktbare.

Gud fortsetter å virke i våre hjerter gjennom evangeliet. Det er det middel han bruker. Gjennom evangeliet, som vi har i Ordet og i dåpen og nattverden, skaper Gud troen i oss, holder troende levende og får den til å vokse. Paulus sier at evangeliet er «en Guds kraft til frelse for hver den som tror» (Rom 1,16). Og når troen vokser, produserer den samtidig troens gode frukter, det vil si gjerninger som er gjort i kjærlighet og takknemlighet til Gud.

Gud vil at Ordet skal nå ut. Jesaja sier: «For med glede skal dere dra ut, i fred skal dere føres fram. Fjell og hauger bryter ut i jubel foran dere, alle trærne på marken klapper i hendene» (vers 12). Verden er som en stor ørken. Det fins så mye åndelig forvirring og nød. Vi har Guds ord. Da er det et stort privilegium å få spre et uforfalsket Guds ord, få vanne denne ørkenen med det ord som har makt til å gi mennesker tro og håp. Som Guds budbærere har vi løftet om at Guds ord ikke skal vende tomt tilbake, men virke det Gud vil. Med glede kan vi spre det ut når vi tenker på hvilken kraft det har og hva det kan virke.

(Tidskriften Biblicum, nr 2/2010)