Av Seth Erlandsson
Samtaler om dåpen er noe man i vår tid helst unngår. Det virker som om man har gitt opp når det gjelder å bli enig om hva Bibelen lærer om dåpen. Er Bibelen virkelig ikke klar nok? Siden jeg vet at du har stor respekt for Bibelen og gjerne vil fordype deg i og bøye deg for alt Bibelen tydelig lærer, drister jeg meg til å prøve å sammenfatte i noen punkter hva Bibelen lærer om menneskets situasjon uten Kristus og hva det innebærer å tro på Kristus og bli døpt.
Jeg har lenge fundert på hvordan jeg skal begynne slik at vi skritt for skritt kan komme videre mot en full felles forståelse av hva Bibelen lærer. Jeg deler nemlig ikke den oppfatningen at Bibelen skulle være uklar og mangle evnen til å føre oss til enighet når det gjelder dåpen og andre bibelske lærespørsmål.
La meg begynne med noen punkter som jeg tror vi lettest kan enes om som Bibelens lære, for deretter å komme til punkter som kanskje er nye og fremmede for deg:
- Uten Kristi rettferdighet, som vi tilbys å ta imot gratis som en fri og ufortjent gave, kan vi ikke bestå framfor Guds domstol og komme til himmelen. Bare de som tror på Jesus Kristus er Guds barn og kledd i Kristus. De kommer ikke i sine egne syndflekkede klær (Jes 64,6), men kledd i Kristi rettferdighet. ”Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus” (Rom 8,1). ”Uten tro er det umulig å være til glede for Gud” (Hebr 11,6). ”Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham” (Joh 3,36). ”Ingen kommer til Far uten ved meg” (Joh 14,6). Jeg går ut fra at du samstemmer i dette punktet.
- Uten troen på Kristus blir vi altså ifølge Joh 3,36 værende under Guds vrede. Hvorfor? Fordi det kun er Kristi rettferdighet som dekker over synden vår som vekker Guds vrede. Paulus skriver om seg selv og alle troende: ”Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre” (Ef 2,3). Bare takket være Kristi stedfortredende godtgjørelse har vi syndenes tilgivelse. Kommer vi fram for Faderen i vårt eget navn, kommer vi altså uten Kristi rettferdighet. Da får vi selv bære konsekvensene av vår synd: Guds vrede og den evige fordømmelsen. ”Syndens lønn er døden”, dvs. skilsmisse fra Gud, ”men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre” (Rom 6,23). Bare vantroen, dvs. avvisningen av Guds gave, fordømmer: ”Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn” (Joh 3,18). Også dette punktet tror jeg vi kan enes om, selv om du kanskje ikke så ofte har tenkt på bibelstedene om vårt utgangspunkt, nemlig at vi alle av naturen er vredens barn pga. synden. Derfor lar jeg neste punkt ytterligere løfte fram hva Bibelen sier om vårt syndeforderv.
- ”Alle har syndet og mangler Guds herlighet” (Rom 3,23). ”Ja, med skyld ble jeg født, med synd ble jeg til i mors liv” (Sal 51,7). ”Kan det komme en ren av en uren? Nei, ikke en eneste” (Job 14,4). Derfor ble Guds evige Sønn et sant menneske ved et under for å bli vår stedfortreder og frelse oss. Jesus ble til i Marias morsliv ved Den Hellige Ånd (Matt 1,20) og er det eneste mennesket født av en kvinne som av natur er hellig, rent, syndfritt (Luk 1,35). Alle vi andre er født med synd. Ikke en eneste av oss er i seg selv syndfri, hellig og ren. Uten gudemennesket Jesus er vi alle fortapt. Derfor fikk han navnet Jesus, som betyr Frelser: ”Du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder” (Matt 1,21). Jesus er ”Guds lam, som bærer bort verdens synd” (Joh 1,29. 36). ”Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv” (2 Kor 5,19). ”Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens” (1 Joh 2,2). Gud ”vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne” (1 Tim 2,4). ”For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv” (Joh 3,16). Jeg tror du verken kan eller vil si imot dette punktet.
- Nå kommer jeg til punkter som kanskje er vanskeligere for deg, siden de viser at også barn trenger å bli født på ny. Hvorfor kan ingen komme til Faderen utenom ved Jesus Kristus (Joh 14,6)? Fordi ”alle har syndet og mangler Guds herlighet” (Rom 3,23). Helt siden Adams og Evas syndefall har alle mennesker mistet ”Guds herlighet”: ”sann rettferd og hellighet” (Ef 4,24). Legg merke til hvordan ordet ”alle” gjentas gang på gang: ”Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet” (Rom 5,12). ”Ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker” (Rom 5,18). Alle, både barn og voksne, behøver altså å bli ikledd Kristi rettferdighet og hellighet, dvs. bli født på ny. ”Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike,” bedyrer Jesus (Joh 3,3). Du er kanskje ikke så vant med å betone at også barna behøver å bli ikledd Kristi rettferdighet, dvs. bli født på ny.
- De som tror på Kristus har blitt født på ny, skriver Peter: ”For dere er født på ny, ikke av forgjengelig sæd, men av uforgjengelig, ved Guds levende ord som er og blir” (1 Pet 1,23). Det er det glade budskapet om Kristus som har evne til å oppvekke åndelig døde til åndelig liv. «Også dere har Gud gjort levende, dere som var døde på grunn av misgjerningene og syndene deres» (Ef 2,1). Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst. I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham… For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv» (Ef 2,4-9).
- Det livgivende og frelsende evangeliet føder på ny ikke bare gjennom bibellesning og bibelsk forkynnelse. Ifølge Guds ord kommer det oss til del og gir liv også gjennom dåpen som er et ”bad som gjenføder”. ”Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike” (Joh 3,5). Dåpens vann er nemlig ifølge Guds ord ikke bare vann, men vann som er forenet med frelsens ord og anvendt på befaling fra Gud. Det er Den Hellige Ånd som føder på ny ved evangeliets ord. Dette frelsende ordet får vi del av i den hellige Skrift, og det er forenet med dåpens vann. Paulus skriver om Kristi kirke at Kristus «renset den med badet i vann, i kraft av et ord» (Ef 5,26). «Det ble åpenbart hvor god vår Gud og frelser er, og at han elsker menneskene: Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved Den Hellige Ånd» (Tit 3,4-5). Dåpens vann renser oss altså i kraft av ordet, føder oss på ny og fornyer oss i Den Hellige Ånd. Også Peter understreker at dåpen «frelser» (1 Pet 3,21).
- Kan da et barn fødes på ny? Det er jo bare ved evangeliet Gud Den Hellige Ånd føder oss syndere på ny og tenner tro. Hos mennesker som kan lese evangeliet om Jesus Kristus og lytte til forkynnelsen av evangeliet, kan troen tennes gjennom bibellesning, bibelstudier og bibelsk forkynnelse. Men de små, da? Jesus sier jo at Guds rike også er til for dem, ja enda mer: ”Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det” (Mark 10,15). Legg merke til at det ikke står: ”Slike tilhører Guds rike,” men: ”Guds rike tilhører slike”. Ingen tilhører Guds rike gjennom den første fødselen! Det har vi allerede sett ovenfor i punkt 2-4. Guds rike er en gave som har makt til å skape tro, skape en mottakelse. Derfor skal den gis til hjelpeløse, til slike som er i behov av Guds nåde og hjelp, dvs. som lik barn behøver å bli matet, båret, kledd etc. Jesus sier om barna: ”La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem” (Mark 10,14). Vi ser altså at Guds rike er en gave som Gud gir også til barna og at ingen kommer inn i Guds rike ved å hjelpe til, men bare ved å ta imot det ”som et barn”.
- Jesus vitnet for Nikodemus: ”Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd” (Joh 3,5-6). Ifølge Jesu tydelige ord føder dåpen på ny, og uten den nye fødselen kan ingen se Guds rike (Joh 3,3). Den er ”badet som gjenføder” (Tit 3,5). Dåpens gave innebærer at ”alle dere som er døpt til Kristus, har blitt ikledd Kristus” (Gal 3,27). Legg merke til at dåpen ikke er den døptes gjerning, men Guds. Den døpte blir født på ny, blir ikledd Kristus. Like lite som vi kunne fortjene eller medvirke til vår første fødsel, kan vi fortjene eller medvirke til vår nye fødsel. Et barn hjelper ikke til med påkledningen, snarere tvert imot. Like lite kan vi ved noen egen gjerning kle på oss Kristi rettferdighet, føde oss selv på ny!
- Vi har sett hvordan Bibelen vektlegger at Guds rike er en gave til alle mennesker og at alle behøver Kristi renhet og hellighet, forutsetningen for evig liv og fellesskap med Gud i hans rike. Et barn kan ikke ta imot Guds rike ved å lese Bibelen eller lytte til prekener. Men likevel kan det ifølge Jesu ord ta imot Guds rike, bli født på ny. Det skjer ”med badet i vann i kraft av et ord” (Ef 5,26). Den nye fødselens under skjer ”av vann og Ånd” (Joh 3,5). Hvem kan ut fra Bibelen hevde at barn ikke behøver å bli født på ny og ikke kan bli født på ny? Det er ikke mulig å komme vekk fra Jesu ord: ”Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike” (Joh 3,3) og ”den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det” (Mark 10,15). Dåpens gave er syndenes tilgivelse og Den Hellige Ånd, poengterer Peter i Apg 2,38, og alle mennesker behøver syndenes tilgivelse og Den Hellige Ånd. ”Løftet gjelder dere og deres barn,” fortsetter Peter (v. 39).
- Å tro er å ta imot frelsens gave i Kristus Jesus. Dersom man tenker på troen som et visst kunnskapsnivå, en viljens avgjørelse eller en overlatelseshandling, er alle barn for små til å kunne tro. Men Jesus sier ikke at barn er for små til å tro og til å ta imot Guds rike, men det motsatte: ”Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.” Jesus sier også: ”Men den som fører på avveier en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var senket i havets dyp med en kvernstein om halsen” (Matt 18,6). Det er altså falskt å hevde at barn ikke kan tro, ikke kan fødes på ny. Ingen kan av seg selv tro. Troen er en gave, like mye et Guds under hos store som hos små. I Kol 2,11-12 sammenligner Paulus dåpen med omskjærelsen under den gamle pakten og kaller det ”Kristi omskjærelse, da dere la av det legeme som er under synden. For i dåpen ble dere begravet sammen med ham”. Da fangevokteren spurte Paulus og Silas: ”Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?” svarte de: ” Tro på Herren Jesus, så skal du og dine (direkte oversatt: ”ditt hus”) bli frelst … og han ble straks døpt med alle sine. Så tok han dem hjem og gav dem mat, og han gledet seg med hele sin familie (”hele sitt hus”) over å ha fått troen på Gud”, dvs. tatt imot frelsens gave i Kristus Jesus (Apg 16,30-34). Ovenfor har vi sett at alle av naturen er uten tro og under Guds vrede. Men Gud har altså makt til å tenne tro hos både store og små. Han vil ingen synders død.
Sammenfattende sluttord
Her oppsummerer jeg som avslutning av punktene mine det jeg har funnet er Bibelens klare undervisning om frelsen og dåpen:
- Voksne får frelsens gave ved å lytte til Guds ords undervisning. Ved loven avsløres menneskets egen manglende evne og synden, og ved evangeliet åpenbares den frie nåden for syndere: frelsen i Jesus Kristus. Derfor undervises voksne om Jesus før de døpes og evangeliet gjør dem ivrige etter å få ta imot dåpens gave.
- Små barn kan ikke fødes på ny ved at man forkynner for dem og gir dem undervisning i Guds ord. Men de kan ifølge Guds ord fødes på ny ”med badet i vann i kraft av et ord”, dvs. gjennom dåpen. ”Guds rike tilhører slike som dem” og alle som likesom barn er fortapt dersom de ikke blir matet, kledd og båret.
- Å døpe barn og deretter ikke gi dem kristen undervisning, er som å føde barn og siden overlate dem til seg selv uten klær, mat og omsorg. Jesu dåpsbefaling lyder: ”Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere” (Matt 28,18-20).
- ”Alle (både barn og voksne) har syndet og mangler Guds herlighet.” Derfor behøver alle å bli født på ny, dvs. bli kledd i Kristi rettferdighet for ikke å gå fortapt. Når kristne foreldre vil at deres barn skal bli ikledd Kristi rettferdighet, kan vi da på bakgrunn av hva Guds ord sier om alle mennesker hindre dem i å få denne gaven og bli født på ny? Jesus sier: ”La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.” ”Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.” ”Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.”
- Frelsen i Kristus Jesus er en ufortjent gave for både gammel og ung. Den som forsøker å fortjene denne gaven ved noen egen gjerning, avviser egentlig dåpen som Guds ufortjente frelsesgave og fødselsgjerning. Dåpen er et kraftig vitnesbyrd om at frelsen er helt og holdent Guds verk, som vi ikke kan takke nok for ved å ære ham og leve etter hans vilje. Like lite som vi kunne medvirke til vår første fødsel, kan vi eller har vi medvirket til vår nye fødsel.
- Dåpen er en stor trøst for en synder som behøver Guds nåde og syndenes tilgivelse. Den er også en kraftkilde til et nytt liv. Dåpen forsikrer den døpte om at han er født på ny bare takket være Guds ubegripelige godhet og Jesu Kristi stedfortredende godtgjørelse, at han av bare nåde er Guds barn og arving til det evige livet. ”Alle dere som er døpt til Kristus, har blitt ikledd Kristus” (Gal 3,27). ”Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus” (Rom 8,1).
Jeg håper at du vil nøye undersøke i lys av Guds ord det i punktene mine som kanskje virker nytt og fremmed for deg. Jeg er så glad for din kjærlighet til Kristus og Bibelens ord. Derfor bør vi med Guds nåde og hjelp kunne komme til full enhet. Med Guds ord som den høyeste norm, regel og rettesnor, er forutsetningene gode. Skriv og send meg gjerne noen linjer om hvordan du ser på disse punktene mine.
Med vennlig hilsen Seth
(Tidskriften Biblicum, 1/2008)
0 kommentarer