UTBLIKK OVER SAMTIDEN

Av Seth Erlandsson  

Avisa Världen idag har 12/5 2023 en stort oppslått artikkel med overskriften: «En million deltar i 21 dager med bønn for Israels frelse». Vi siterer fra artikkelen:

«Initiativet kommer fra International House of Prayer. IHOP, i amerikanske Kansas City. Det 21 dager lange faste- og bønnearrangementet, som varer frem til pinsedagen, er tenkt å bli en årlig begivenhet. Da CBN News intervjuet IHOPs leder Mike Bickle i april, uttalte han at tusenvis av kristne bevegelser over hele verden ville forene seg i bønn for Israel fra 7. til 28. mai. . . Siden arrangementet er tenkt å bli et årlig arrangement, tror han at det kommer til å fortsette å vokse til så mange som 100 millioner deltakere på sikt.»

IHOP har valgt å kalle sin 21-dagers faste- og bønnebegivenhet for Jesaja 62-fasten. «Jeg vet ikke om noe annet kapittel som har mer guddommelig informasjon om Guds hensikter med Jerusalem enn Jesaja 62,» sier Mike Bickle. Nyhetsbyrået Religion News Service forklarer at IHOP-ledere «ser på faste og bønn for Israel som noe som kan fremskynde Jesu gjenkomst». «Hans andre komme er faktisk knyttet til at jødene sier ja til Jesus. Og at jødene sier ja til Jesus er relatert til at hedningene står opp for Guds hensikt med Israel,» sier Bickle i en Youtube-video.

Misoppfatninger
Bak «Jesaja 62-fasten» og den troen Bickle gir uttrykk for, ligger flere misoppfatninger: dels at det skal skje en allmenn jødeomvendelse før Jesus kommer tilbake (et ja til Jesus), dels at Guds sanne rike og Guds sanne Jerusalem tilhører denne verden, dvs. at profetiene i GT om Messias og frelsen får en verdslig oppfyllelse med et jordisk gudsrike.

Guds ord er tydelig: «Selv om folket ditt, Israel, var som havets sand, skal bare en rest vende om. Utslettelsen er fastsatt, med rettferd strømmer den på» (Jes 10,22, Rom 9,27f). Det blir ingen allmenn jødeomvendelse, det er en grov feiltolkning av Rom 9–11 (se skriftet Israel och yttersta tiden, Biblicums småskrifter nr 18/2022, f.o.f. s 23–29). Men Israels forherdelse er ikke total. Det fins en rest, utvalgt av nåde, både blant jødefolket og hedningfolkene.

Løftet om Messias, Davids sønn, og hans frelsesverk, nå oppfylt i og med den nye pakt, er det eneste som kan tenne troen i hjertene våre. Derfor skal evangeliet om Jesus Kristus og hans rike, som «ikke er av denne verden» (Joh 18,36), forkynnes for alle folkeslag, både jøder og hedninger. Evangeliet om Jesus Kristus, hans død og oppstandelse for alle synderes regning, har makt til å føde på ny ovenfra, slik at det til slutt skal stå en stor mengde som ingen kan telle «fra alle folkeslag og stammer og land og språk» foran Guds himmelske trone og foran Lammet (Åp 7,9ff), når denne verden og alle dens riker har fått sin slutt.

Bare Guds himmelske rike er et evig rike. Deres himmelske Far vet hva dere trenger, sier Jesus. «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen» (Matt 6,31-34). Menneskesønnens rike «er et evig velde som ikke skal ta slutt. Hans rike skal ikke gå til grunne» (Dan 7,14).

Gud vil ingen synders død. Han er sen til vrede og stor i nåde. «Hele dagen bredte jeg ut mine hender til et gjenstridig folk, som går på den veien som ikke er god, og følger sine egne tanker, til et folk som stadig krenker meg rett opp i ansiktet» (Jes 65,2f). Til tross for stadig ulydighet tilbyr Gud i kjærlighet til oss syndere sin nåde og tilgivelse igjen og igjen. Men ikke å lytte til Guds løfte («Hør, så skal deres sjel leve!», Jes 55,3) kan til syvende og sist føre til Guds forherdelsesdom (Jes 6,10.13). Bare de som stoler på Herren og hans løfter er hans sanne barn: «For ikke alle som stammer fra Israel, er virkelig Israel. Heller ikke alle Abrahams etterkommere er derfor Abrahams barn… Ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes som hans ætt» (Rom 9,6–8).

Å fremskynde Herrens dag, Jesu gjenkomst
Det fins et bibelsted der det er tale om å «fremskynde» Herrens dag ved å leve «hellig og gudfryktig», nemlig 2 Pet 3,10-13. Det handler imidlertid ikke om å fremskynde opprettelsen av et jordisk gudsrike i forbindelse med Jesu gjenkomst, men om den siste dagen da Jesus kommer tilbake i herlighet og jorden og dens verk ikke lenger skal eksistere: «Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp. Da nå alt dette går i oppløsning, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikke da leve mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann. Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.»

Guds rike handler ikke om en jordisk, menneskelig etablert stat og om støtte til en bestemt politikk, sionistisk eller annen, om å hjelpe jøder med å etablere et jordisk gudsrike med Jesus som konge i et jordisk Jerusalem. «Evangeliet om riket», som Jesu disipler skulle spre over hele verden og som GTs Israel og Jerusalem skulle vitne om og peke frem imot, handler om et nåderike, om den syndstilgivelsen og freden som Messias har vunnet for oss ved sin stedfortredende strafflidelse, gjeldsbetaling og lovoppfyllelse. Paulus skriver: «Det Jerusalem som nå er» «er i trelldom med sine barn. Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor» (Gal 4,25–26).

Dette åndelige nåderiket finnes allerede nå der evangeliet om Kristus lyder rent og klart og blir trodd. Det er et åndelig rike som «ikke kan sees med øynene» (Luk 17,20), et rike man kommer inn i ved å bli født på ny «av vann og Ånd» (Joh 3,5). Sions fjell og Guds by har de troende kommet til ved troen på Kristus uten geografisk forflytning: «Dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, til en høytids-skare og menighet av førstefødte som har sine navn skrevne i himmelen» (Hebr 12,22-23). Dette Guds åndelige rike blir først synlig når Jesus kommer tilbake i herlighet for å dømme levende og døde. De troende ser frem til denne dagen og vil fremskynde dens komme. De tror på Jesu løfte: «Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv. Han rammes ikke av dommen, men er gått over fra døden til livet» (Joh 5,24).

Jesaja 62
IHOP som arrangerte «Jesaja 62-fasten» ser ikke ut til å ha forstått hva Jesaja lærer i kap 62. For en presentasjon av innholdet i Jesajabokens profetier og bokens enhetlige komposisjon og budskap, se min bok «Jesajas bokrulle» (XP Media 2014). Det er ikke plass her til en fullstendig gjennomgang av Jesaja 62, men jeg begrenser meg til noen få punkter. Bakgrunnen er: Jerusalem skulle være fredens og rettferdighetens by, men hadde forlatt Herren og blitt en prostituert (Jes 1,4-5.21). Den eneste redningen er Messias’ stedfortredende soning: «Han ble gjennomboret for våre overtredelser, slått for våre synder. Straffen ble lagt på ham for at vi skulle få fred, og ved hans sår er vi helbredet» (Jes 53,5). «Du arme, så rammet av stormer uten å få trøst. Se, jeg legger dine byggesteiner i spydglans og bygger din grunnmur med safirer. Jeg skal gjøre dine murtinder av rubiner, dine porter av krystall og hele din ringmur av edle steiner. Alle dine barn skal bli Herrens disipler, og dine barns fred skal være stor» (Jes 54,11–13). «Du skal kalle dine murer for frelse og dine porter for lovsang. Solen skal ikke mer være ditt lys om dagen, månen skal ikke skinne og lyse for deg. Herren skal være ditt evige lys, din Gud skal være din herlighet. Din sol skal ikke mer gå ned, din måne ikke mer avta, for Herren skal være ditt evige lys, og dine sørgedager skal være til ende» (Jesaja 60,18-20).
• I 62,1–5 skildrer Jesaja kontrasten mellom det sanne Sion og det jordiske Jerusalem.
• Det sanne Sion skal ikke bli plyndret av fiender (62,6–9).
• Innbyggerne i det sanne Sion er Herrens gjenløste fra forskjellige folkeslag (62,10–12).

(Tidskriften Biblicum 2/2023)