Av Seth Erlandsson

Noen teser

1. Når man oversetter en tekst eller tolker en person, må man forsøke å yte full rettferdighet til den eller det som oversettes. Det betyr at subjektive oppfatninger om det som skal oversettes, for eksempel hva som er menneskelig mulig og naturlig, ikke blandes inn i og styrer oversettelsen. Det er ikke vitenskapens rekonstruksjoner av hva som er rimelig eller mulig som skal oversettes, men Bibelens budskap, det som teksten sier.

2. Om oversetteren ikke kan dele visse oppfatninger som den/det som oversettes gir uttrykk for, må ikke innholdet tilpasses det som oversetteren kan akseptere.

3. En aldri så fortjenestfull oversettelse må aldri erstatte eller overordnes grunnteksten. Arbeidet med grunnteksten og sammenligninger av ulike avskrifter og tidlige oversettelser er viktig for å fastslå ordlyden i den opprinnelige teksten. Grunnteksten må aldri fastsettes utelukkende på grunnlag av hva som kan anses som en rimelig mening, men kun på grunnlag av faktiske vitnesbyrd og nøye sammenligning av ulike avskrifter.

4. Når Bibelen skal oversettes, møter oversetterne en rekke oppfatninger og utfordringer som moderne vitenskap ikke kan forklare eller forstå. Det kan for eksempel gjelde Messias’ guddommelighet, direkte guddommelig inngripen i historiske hendelser eller eksakte profetier og forutsigelser som overgår menneskelig evne. Men det er ikke forskeres rekonstruksjon av teksten som skal oversettes, men Bibelens budskap, det som teksten sier.

5. Moderne vitenskap arbeider bare med naturlige årsaker som forklaringer til historiske fenomen. Derfor får den historisk-kritiske bibelforskningen problem med Bibelens påstand om at Gud har grepet inn i historiske hendelser, ikke bare indirekte, men også direkte. Historisk-kritiske bibelforskere prøver å forklare bibelbøkenes opprinnelse og innhold ut fra hva som var naturlig og lå i tiden. At Bibelens profeter har talt «det som ble gitt dem av Gud» ved overnaturlige åpenbaringer og inspirasjon, blir på forhånd avvist og kan ikke aksepteres som historisk sannhet.

Om den historisk-kritiske bibelforskningens rekonstruksjoner av bibelbøkenes opprinnelse legges til grunn for bibeloversettelsen, kommer oversetterne gang på gang i konflikt med og misforstår Bibelens eget budskap. Dette blir da sett på som et produkt av og uttrykk for tidsbestemte mennesketanker, selv om bibelteksten selv hevder at dets budskap ikke gjenspeiler slike ting, men tvert imot forkynner det mennesker ikke har kunnet tenke ut av seg selv.

6. Bibeloversettere som trofast vil formidle det Bibelen sier og står for, må ikke styres av den moderne vitenskapens (= bibelkritikkens) teorier om Bibelens opprinnelse og innhold. Deres oppgave er å formidle tekstenes egne oppfatninger og påstander gjennom et nøye historisk-grammatisk studium, fri fra den moderne vitenskapens begrensninger om hva som kan være mulig og historisk sant.

7. Bibelen eller Den hellige Skrift er kristendommens hellige kanon og gir uttrykk for en helt bestemt overbevisning, nemlig at Det gamle testamentets frelsesprofetier reelt og tilsiktet handler om Kristus og hans frelsesgjerning. Derfor består ikke Bibelen bare av den jødiske kanon, dvs. Tanák (= Det gamle testamentet), men også av Det nye testamentet som den sanne oppfyllelsen av GTs frelsesløfter. Denne overbevisning om bibelbøkenes røde tråd og frelseshistoriske sammenheng kan man ikke se bort ifra dersom man trofast vil oversette den kristne kanon, dvs. Bibelen. Denne overbevisning er jo en viktig del av denne kanon som er gjenstand for oversettelsen, og som gjør dens 66 bøker til en enhet, «Den hellige Skrift», altså ikke bare en rekke bøker, men også én eneste og helt spesiell bok.

8. Når bibelkritikere oversetter og tolker Det gamle testamentets messianske profetier og frelsesløfter på en slik måte at de egentlig og opprinnelig ikke taler om Kristus og hans frelsesgjerning, men i stedet om noe som det var naturlig for mennesker å tale om i det gamle Israel, styres de mer av moderne teorier om hva som er rimelig, enn av teksten selv.

9. Oversetterne skal ikke ta stilling til om profeten/forfatteren virkelig har sett og hørt det som han sier at han har opplevd. Oversetteren skal så nøyaktig som mulig formidle eksakt det forfatteren vil ha sagt, hans oppfatninger, syner, opplevelser og tolkninger av virkeligheten. Siden følger det vi leser om Paulus: «Noen ble overbevist av det han sa, mens andre var vantro» (Apg 28,24).

Forskjellige utgangspunkt

Svenska Folkbibeln² anser at den historisk-kritiske bibelforskningens rekonstruksjoner ikke må legges til grunn for oversettelsen. Det er tekstens synsmåte som skal fram så nøyaktig som mulig, ikke hva moderne forskning anser for mulig og rimelig.

Bibel 2000³ tar i stedet utgangspunkt i moderne forskning, i den historisk-kritiske bibelforskningens rekonstruksjoner. Moderne forskning forsøker å ta stilling til om opplevelsene og påstandene kan være historisk riktige. Og moderne vitenskap kan, som vi har nevnt ovenfor, ikke regne med at det som forutsetter en overnaturlig og guddommelig direkte inngripen, er historisk sant. Derfor, mener man, kan ikke profetenes syner og overnaturlige profetier være sanne i historisk betydning. Tekstene må ha kommet til på en annen måte gjennom vanlige naturlige impulser, og ordene og budskapet må gjelde slike ting som menneskelig sett var naturlig og mulig å tenke på og omtale da tekstene ble til.

Følger man moderne vitenskap, som ikke kan regne med annet enn naturlig kausalitet, må man forsøke å forklare Bibelens innhold utfra tanker som kunne forekomme i tiden. Profetier kan bare tenkes inneholde slike ting som et menneske rimeligvis kan si uten guddommelig åpenbaring. Dette såkalte vitenskapelige utgangspunktet fører til den tanken at bibelbøkene bør ha hatt flere kilder fra ulike tider, og at for eksempel messianske profetier må antas å referere til slike ting som ligger innenfor forfatterens synsfelt. Dermed betrakter man Det nye testamentets tolkning av de messianske profetiene som en innlesning av noe som opprinnelig ikke var ment.

I motsetning til Bibel 2000 vil Svenska Folkbibeln (på samme måte som de fleste tidligere oversettelsene av Bibelen) la bibelbøkene få tre fram slik de foreligger i sin bibelske sammenheng, dvs. med alle sine overnaturlige profetier og som de enhetlige tekstene de vil være. Den som ikke kan tro på Bibelens påstander og fantastiske innhold, får gi uttrykk for sin skeptisisme andre steder enn i selve oversettelsen og dens noter. Om man mener at Bibelens undervisning delvis er umulig, og det er den jo ofte for den menneskelige fornuft, skal teksten likevel i all sin «umulighet» presenteres uten forvanskninger.

(Tidskriften Biblicum 2/2024)